En annen måte å spise artisjokk på

Jeg spiste så godt som aldri artisjokk i barndommen. Og i voksen alder har det vært en matvare begrenset til noe jeg har fått servert når jeg har spist ute. Det har uansett bare vært hjertene jeg har spist... i går, f.eks., spiste jeg en nydelig pizza med artisjokkhjerter på. Men min kjære introduserte meg for en annen måte å spise artisjokk på. Dette var noe han var vokst opp med. Og jeg er helfrelst.

Det man gjør er at man koker opp rikelig med lettsaltet vann i en stor kjele. Når det koker friskt, putter man oppi artisjokkhodene (etter å ha kuttet av den lange stilken). Legg på lokk og la det hele stå og koke på litt under middels varme. Koketiden avhenger av størrelsen på hodet(/ene), men det er nok minst 20 min. Du tester om hodet er ferdig kokt med å løfte det etter et av bladene relativt nærme basis (stilken). Hvis det løsner helt lett og det lille kjøttfulle området nederst på bladet er mørt, så er hodet ferdig. Da er det bare å fiske hodene opp og la dem renne av seg litt på en tallerken. Mens de kjøler seg ned pisker man sammen en enkel vinaigrette, jeg liker å blande sitronsaft, extra virgin olivenolje, salt, pepper, hvitløk, litt flytende honning og djon-sennep. Men man kan selvsagt lage akkurat den dressingen man selv vil. Det er sikkert fullt mulig å bruke en rømme/yoghurtbasert dressing også, eller andre typer dip som f.eks. hummus. Men fordi det er så godt med vinaigrette har jeg aldri vurdert å prøve noe annet.

Når de er litt nedkjølt, serveres hodene, ett til hver hvis de er store, eller fler om de er små, med hver sin porsjon dressing. Så plukker man av ett og ett blad, dypper basen i dressingen, før man spiser av den kjøttfulle delen. Dette fortsetter man med til man har kommet inn til selve blomsterknoppen. Da må man fjerne alle de ekle og uspiselige hårene. Da sitter man til slutt igjen med det nydelige hjertet, som man kan brekke av biter av og dyppe som bladene.Det eneste man må være obs på er at kjernen gjerne er magmavarm, så når man har kommet inn dit, må man la den hvile litt før man renser av hårene, så man ikke brenner av seg fingertuppene! Og så til slutt kan man sleike fingrene sine og klappe seg fornøyd på magen, for dette er kjempegodt!



Dette er perfekt som en forrett eller som snacks på kvelden. Vi har også hatt det som hovedrett, men da en litt ekstra stor og mettende dessert etterpå. Og forresten... husk å ha en stor bolle til å kaste restene i underveis.

Salat med spirede linser

For en stund siden kom jeg over en bloggpost hos Vaffelhjerte om spiring. Spiring drev jeg ganske så mye med før i tiden, men jeg har ikke gjort det på fryktelig lenge. Det er egentlig rart, for spirer er noe av det absolutt beste jeg kan tenke meg. Men i en stressende hverdag har det blitt med å røske med seg en pakke alfalfaspirer eller mungbønnespirer de sjeldne gangene jeg handler steder hvor sånt selges. Ikke egentlig tilfredsstillende. Jeg ble enig med meg selv om at det var på høy tid å starte opp igjen. Jeg saumfarte nettet etter spire-tips og blant mange andre steder kom jeg også over en flott blogg hvor det stod masse om spirer, nemlig Mjuuugly sin helseblogg om jakten etter det gode liv..

Så, væpnet med ny kunnskap, gamle norgesglass og alt jeg klarte å finne i skuffer og skap med potensiell spirevillighet satt jeg i gang. Jeg skal ikke gå inn på metodene, for det har både vaffelhjerte og mjuuugly tatt grundig for seg. Jeg brukte en standard glass-med-tøystykke-og-strikk-metode, og det fungerte tålelig greit. Belønningen var store mengder med deilige spirer av mange forskjellige typer (linser, mungbønner, alfalfa, bukkehornskløver, kikerter, quinoa og sesamfrø).

Min nye spirefavoritt er spirede linser. De er superlette å spire og det tar veldig kort tid før de er ferdige. I tillegg virker de ganske nøysomme, så de dør ikke om de får vann litt sjeldnere enn hva de kanskje bør ha. De smaker kjempegodt rå, men jeg fant ut at dampet er de helt fantastiske. I motsetning til tørre linser får de en helt fantastisk nøtteaktig smak! Her er en nydelig salat jeg lagde som tilbehør til gårsdagens middag:

Salat med spirede linser

150 g spirede linser
1/3 augerbine
1/2 squash
litt vegetabilsk olje
1 tomat
1/4 rødløk
1 vårløk
salt og pepper
lime

Jeg kuttet auberginen og squashen i 1/2 cm tykke skiver. Disse stekte jeg sakte på middels varme i en stekepanne med litt olje i bunnen, inntil de var gylne på begge sider. Jeg kokte opp litt vann i en kjele. Når vannet kokte friskt, hadde jeg linsene i et dørslag i metall (kan sikkert erstattes med en sikt i metall eller noe annet lignende), som jeg senket ned i kjelen og la på lokk. Det er viktig at linsene ikke kommer i kontakt med vannet, bare vanndampen. Jeg lot linsene dampe i et par minutter, til de var mykere, men fortsatt med en viss tyggemotstand (jeg er sterk tilhenger av al dente). Aubergine- og squashskiver samt linsene ble blandet med hakket tomat, rødløk og vårløk i en bolle. Et lite dryss av havsalt og nykvernet pepper og saften av en halv lime som dressing til slutt.

En ny måte å bruke linser på for meg, som viste seg å bli særdeles vellykket!

Underveis mot en fungerende veggisburger

Jeg begynner å ha forsøkt en del veggisburgeroppskrifter og jeg må innrømme at jeg sliter. Smaken går bra, men teksturen blir alltid fryktelig feil. For det meste klarer jeg ikke å få dem faste tvers igjennom, og i tillegg har de ofte en tendens til å bli smuldrete. Men jeg gir ikke opp, langtifra!

Gårsdagens plan var å teste ut en ny oppskrift, nemlig Lentil & Hazelnut patties fra den supre bloggen Vegalicious Recipes. Jeg hadde planer om å erstatte hasselnøtter med valnøtter og handlet inn alle de andre nødvendige ingrediensene tidligere i uken. MEN. Da det nærmet seg middagstid i går skjedde det noe uventet. Lynnedslag! Det tok selvsagt knekken på både pcen min og routeren, så da mistet jeg både oppskriften (som jeg hadde framme da ulykken skjedde) og muligheten til å gå på nett med en annen maskin og finne den igjen. Hva gjør man da? Jo, man improviserer...

Jeg husket i grove trekk hva som skulle med av ingredienser og har laget noen veggisburgere før, så jeg kastet meg over oppgaven med dødsforakt. Her kommer listen over hva jeg endte opp med å bruke til slutt:

Linse- og valnøttburgere
6 middels store burgere, passe til 2 personer

30 g valnøtter (ca. 1 dl tror jeg)
1 pakke (230 g) kokte/hermetiske linser
2 skiver grovt brød (ca. 70 g)
1/2 løk (ca. 100 g)
1 ss nutritional yeast
20 g store havregryn (ca. 1/2 dl om jeg ikke tar helt feil)
1 egg
2 fedd hvitløk
paprikapulver
chilipulver
salt
pepper
malt koriander
malt spisskummen (det hadde jeg strengt tatt ikke i, for jeg var tom, men jeg ville definitivt brukt det om jeg hadde hatt det)


Vegansk rømme-tzatziki

1 pakke Tofutti sour supreme
1 agurk
2 fedd hvitløk
salt og pepper


Så her er altså hva jeg gjorde (i kronologisk rekkefølge). Først hadde jeg valnøttene i blenderen og freste dem til de var ganske finfordelte (litt kornete var de fortsatt), så hadde jeg dem over i en bolle. Deretter hadde jeg de hermetiske linsene (som man sikkert kan erstatte med tilsvarende mengde hjemmekokte linser), som jeg hadde skylt godt og latt renne av seg, i blenderen og freste dem en kort stund, til de fortsatt hadde tekstur, men var litt mer sammenblandet. Disse ble også tippet over i bollen. Deretter tok jeg en halv løk og to hvitløksfedd, blendet dem til de hadde "hakket" tekstur, og de fikk komme over i bollen. Og deretter var det brødskivene sin tur (disse var småtørre), oppi blenderen med skorper og det hele og ble kjørt til de var i smule-tekstur. Brødsmulene fikk seg også en tur opp i bollen, hvorpå alt sammen ble rørt sammen til en ganske så seig og fin masse. Deretter krydret jeg med koriander, chili, nutritional yeast, masse paprikapulver og salt og pepper (og dessverre ikke min elskede spisskummen, for den var visst tom). Til slutt tilsatte jeg et egg og rørte det hele ganske godt sammen. Jeg syntes blandingen da ble litt for bløt, og bestemte meg for å ha i litt havregryn. Jeg hadde bare store havregryn i skapet, og kjørte dem en god omgang i blenderen til de ble litt mer finfordelte. Når disse var rørt i hadde røren en akkurat passe konsistens.

Jeg lot massen stå litt i kjøleskapet og sette seg, mens jeg lot komfyren varme seg opp til 200 grader. I mellomtiden begynte jeg også å lage tzatzikien. Jeg hadde egenlig tenkt å lage den med Alpro Soyayoghurt, for det har jeg hatt god suksess med tidligere, men det klarte jeg ikke å finne da jeg var ute og handlet tidligere i uken, så da ble det soya-rømme istedet. Den inneholder ganske mye mer fett enn soyayoghurten, så det blir mindre slankefaktor over maten, men smaken er ganske ok. Jeg rev agurken på et rivjern. Deretter klemte jeg overflødig væske ut av den revne agurken og tilsatte den til soyarømmen sammen med to pressede fedd hvitløk og salt og pepper. Om jeg hadde brukt soyayoghurt, ville jeg også ha saltet den revne agurken i 10-15 min. for å få ut enda mer væske, men siden rømmen er ganske fast i teksturen følte jeg ikke at det var nødvendig denne gangen. Tzatzikien fikk hvile i kjøleskapet fram til servering for å ta til seg så mye som mulig av hvitløkssmaken.

Når tzatzikien var ferdig og ovnen varm, formet jeg burgerrøren til 6 passelig store kaker som jeg la på en bakeplate kledd med bakepapir. Disse gikk inn (som nevnt på 200 grader). Nå kom jeg i skade for å glemme å ta tiden, men etter noe som kan ha vært 15 minutter snudde jeg dem med en stekespade. Etter ytterligere 15-25 minutter karakteriserte jeg dem som ferdige (tålelig faste i fisken), men avsluttet kanskje mest fordi jeg var grådig sulten. Kakene ble servert med en god dært med tzatziki og en enkel salat... beklager dårlig bilde, var for sulten til å bry meg med å få det klart:



Så hvordan var de? Jo, faktisk ikke så verst. De var mye fastere i fisken enn alle veggisburgere jeg har forsøkt meg på selv, inkludert ferdigvariantene (pose som man blander med vann og egg) fra Helios. De smuldret minimalt, men de var fortsatt litt myke i sentrum. Dette kan kanskje skyldes at de kunne ha stekt litt til, jeg hadde jo vitterlig dårlig tid med å få dem ned i magen min. Jeg får teste ut det neste gang. Smaken var god, men kan sikkert optimaliseres med enda mer krydder og at jeg rister nøttene litt før de males. Men alt i alt vi jeg si at dette definitivt var mitt mest vellykkede forsøk på veggisburgere så langt!

Sopprisotto med GRØNNsaker

Dagens middag, en deilig risotto med selvplukket tørket steinsopp og deilige grønne grønnsaker. Dette er passelig mye til 2 personer (litt over 400 kcal pr. porsjon).

140 g Arborioris (eller grøtris)
1/2 Løk
1/2 ss Vegetabilsk olje
100 g Frosne grønne erter (tint)
1/2 Squash
1 bunt Asparges
2 fedd Hvitløk
2 Vårløk
1 dl Hvitvin eller tørr sherry (kan sløyfes)
1 god neve tørket sopp (evt. fersk, surret til den er gyllen i litt olje)
Kraft eller grønnsaksbuljong
Salt og pepper
Parmesan eller nutritional yeast

Varm oljen på middels varme i en kjele eller stekepanne med høye kanter og surr løken til den blir blank. Tilsett ris, sopp og hvitløk og surr videre i et par minutter. Tilsett vinen (eller en klunk kraft) og la det surre til den er nesten helt borte. Tilsett så en klunk buljong eller kraft, og la denne trekke inn i risen før det tilsettes ny. Sånn skal man fortsette mens man rører til risen er gjennomkokt og det hele har en deilig grøtete konsistens. Her er det et poeng at kraften man tilsetter underveis er varm, så om man gidder kan man ha en egen kjele med varm kraft ved siden av som man tilsetter fra. Jeg gjør det litt enklere og tilsetter konsentert hjemmelaget kraft (link til oppskrift i dette innlegget) eller grønnsaksbuljong-pulver i begynnelsen, og heller tilsetter kokende vann fra vannkokeren underveis (koker det opp rett før hver gang jeg skal tilsette).

Mens risen putrer kuttes squashen i biter og surres i litt olje i en stekepanne til den er gyllen og myk. Fjern den nederste delen av aspargesene og kutt resten i ca. 3 cm lange biter. Damp eller kok aspargesen kort sånn at det fortsatt er god tyggemotstand.

Når risottoen er ferdig krydres den med salt og pepper, deretter røres hakket vårløk, squash, erter og asparges inn. Til slutt rører man inn revet parmesan om man bruker melkeprodukter, eller litt nutritional yeast om man ikke gjør det og vil ha en litt osteaktig smak likevel.

Lunch

Kantinen på jobben min er et kapittel for seg selv. Maten er ekkel, utvalget er dårlig og prisene er massive. Selv ikke salatbaren som ofte er et lysepunkt andre steder holder mål. Brun salat, dvaske grønnsaker, eksentriske blandinger (som sweet chili saus med peanøtter og agurk, eller kokt ris med ost og stangselleri), og alt dynket i store mengder olje. Som melkeallergiker er den helt umulig, med melkeprodukter i alt; tilsiktet i halvparten av boksene, og som forurensning i resten. Og for en passelig porsjon må man forvente å betale over 50 kroner!

Likevel har jeg benyttet kantina en del, særlig i stressende perioder eller når jeg har vært i for dårlig form til å orke å ordne noe selv. Stort sett har jeg sittet igjen med følelsen av at jeg er skitten på innsiden. Til tross for at forholdene alltid har vært ganske miserable har kvaliteten gått fullstendig i kjelleren de siste par årene, og det har av og til føltes vagt helsefarlig å spise maten. Men det var en hendelse som gjorde at jeg lovet meg selv å aldri spise der igjen. Den ene ansatte presterte å ha med seg sitt syke barn på jobb (tvilsomt i seg selv), men da jeg bevitnet at dette barnet stod og nøs utover hele matutvalget, uten at moren brydde seg det minste, snudde jeg og gikk.

Siden den dag har jeg gått for matpakke. Noe som kompliseres betraktelig av at jeg stort sett ikke spiser verken brød eller de fleste vanlige pålegg. Jeg forsøkte meg en stund å bruke min lekre Laptop Lunchbox. Den er kjempekul, men den er fatksik for liten!

Løsningen for meg er blitt salat med noe litt mettende som kokte byggryn, linser, kikerter eller kidneybønner i, pluss frukt og sunn snacks for å få meg gjennom dagen (jeg dør om jeg ikke får mat minst hver 3. time). Her er dagens lunch (og alt annet jeg skal stappe i meg før middag) pent sammenpakket:



Salat: 1 pakke røde linser, ca. 100 g agurk, 1 tomat, litt rødløk og litt balsamico-eddik; Snacks: 1 skive kålrot, 2 små gulrøtter, 1 grønt eple, 2 kiwi, 4 tørkede aprikoser, 6 mandler
Tilsammen 550 kcal, spredd utover 4-5 småmåltider

Sunt, mettende og veldig godt!

Fast Food

Kjapp mat behøver ikke å være usunt. Og hjemmelaget mat behøver ikke å ta mye tid. En av rettene jeg lager når jeg egentlig ikke har lyst til å stå for lenge på kjøkkenet er Chili sin carne. Det er godt, veldig raskt og det kan ikke bli enklere. Dessuten har jeg nesten alltid ingrediensene i huset, så det er ikke noe jeg trenger å planlegge for mye til heller.


Chili sin carne

1 liten løk
1 liten rød paprika
1 boks hermetiske tomater, hakket
1 liten boks hermetisk mais
1 boks kidneybønner
2-3 fedd hvitløk
vegetabilsk olje til å steke i
chili- eller kajennepulver
paprikapulver
spisskummen
salt eller grønnsaksbuljong
et dryss sukker eller noe annet søtt

Kutt løk og paprika i grove biter og surr dem i oljen på middels varme til løken er myk og har fått bittelitt farge. Tilsett tomatboksen, litt vann (skyll boksen ob tilsett skyllevannet) sammen med hakket hvitløk, krydder (smak til etter egen preferanse), sukker og buljong eller salt. Tilsett kidneybønnene og la gryten putre i noen minutter til smaken er blitt rundere. Tilsett til slutt maisen, rør godt sammen og server!

Denne oppskriften blir 1 middag til en sulten Isobel, eller 2 porsjoner om man serverer med ris, gryn eller et par skiver ristet brød. Eller så blir det 2 luncher, namnam!

Luftig browniedessert

I et anfall av kreativitet og sjokoladesug og i mangel på passende bakeformer lagde jeg en liten brownieinspirert dessert i går. Jeg var tom for siktet hvetemel etter brødbaking tidligere i påsken, men jeg brukte grov sammalt hvete og det fungerte helt supert. Til servering drysset jeg bare melis over, men den smaker garantert kjempegodt med vaniljeis eller krem også.

2 porsjoner

3/4 dl smeltet margarin eller smør (jeg brukte melkefri margarin og det gikk veldig bra)
1 egg
1 dl sukker
1/2 dl hvetemel
1,5 ss kakaopulver
1/2 ts vaniljesukker
1/2 ts bakepulver
2/3 dl hakkede valnøtter (eller andre nøtter)

Smelt smøret/margarinen. Bland sammen sukker, mel, kakao, vaniljesukker og bakepulver. Rør den smeltede margarinen/smøret inn i blandingen. Tilsett egget etter at fettet er helt rørt inn (om egget kommer i kontakt med varmt fett blir det eggerøre og det vil man ikke ha). Rør til slutt inn de hakkede nøttene. Smør ildfaste porsjonsformer godt med smør/margarin/olje og hell i blandingen. Stek i 30 min på 190 grader midt i ovnen. Sjekk om minikakene er ferdige ved å prikke dem og gi dem et par minutter til om de ikke er helt faste.

Hjemmebakt brød

Jeg får angst hver gang jeg kjøper brød og sjekker innholdet for å være sikker på at det ikke er melk i brødet (jeg får forsåvidt angst av den uendelige rekken av tilsetningsstoffer i alle matvarer). Det er nemlig ufattelig hvor mange ingredienser som visstnok trengs for å lage brød. Jeg er oppvokst med at brød inneholder vann, gjær, salt og mel. Og kanskje litt sukker for å sparke i gang gjæren.

Så i et anfall av påske-overskudd i dag bestemte jeg meg for at nå skal brød også lages fra bunnen av. Jeg kom over denne oppskriften, og den har fått æren av å testes ut denne gangen. Jeg gjorde et par modifikasjoner, jeg brukte kun vann og byttet ut 2 dl hvetekli og 1 dl hvetekim med 2 dl havrekli og 1 dl kruskakli (hvetekli).


Grovt brød

1 liter vann
50 g tørrgjær
2-3 ts salt
1 ss sukker
2 dl havrekli
1 dl kruskakli
2 dl store havregryn
4 dl sammalt rug, grov
4 dl sammalt hvete, grov
8 dl siktet hvetemel

Varm vannet til 37 grader og fyll litt vann i et glass. Rør inn sukkeret, 1 ss av hvetemelet og gjæren. La blandingen stå og godgjøre seg litt, og du vil etter en stund se at det begynner å danne seg små bobler på overflaten. Dette gjør at gjæren får et skikkelig spark i ræva og blir god og aktiv helt fra begynnelsen av heveprosessen.

Bland gjærblandingen sammen med resten av væsken og rør i alle de tørre ingrediensene utenom det siktede hvetemelet. Rør det godt sammen til en klissete gjørme. Så tilsettes det siktede hvetemelet litt etter litt under røring. Når alt melet er tilsatt så tipp deigen ut på en benk eller bakeplate og sett i gang å elte. Dette er en skikkelig grisejobb, og det er ikke meningen at deigen skal være glatt og lekker som en bolledeig. Motstå fristelsen å tilsette mer mel, og elt heller deigen kraftig. Den vil bli mindre klissete av eltingen og til slutt nesten slippe overflaten og fingrene. Om deigen etter flere minutters elting fortsatt ikke begynner å oppføre seg pent, så kan det tilsettes litt mer mel. Elt gjerne i minst 10 minutter. En kjøkkenmaskin kan gjøre denne prosessen mye enklere og mindre grisete.

Grunnen til at deigen er så klissete er at det er veldig mye grovt mel i den. Grovt mel holder på mer vann enn fint mel. Hvis man lager en "tørr" deig med så mye grovt mel i, vil brødet bli fryktelig tungt og kompakt. En skikkelig grundig elting er også med på å gjøre brødet mer luftig.

Ha deigen i en bolle, dekk til med plast og la den heve et lunt sted (varmekablene på badet f.eks.) i 45-60 min. Deigen bør da være mye større. Ta den ut og elt den godt litt til. Den bør være mindre klissete etter hevingen. Del deigen i to emner, rull dem ut til pølser og legg dem i hver sin smurte brødform. Dekk formene med et koppehåndkle og la dem heve på et lunt sted i 30-60 min.

Stek brødene på rist på nederste rille i ovnen i 60 min. For å sjekke at de er ferdige kan de tippes ut av formen, og det skal bli en hul lyd når man banker på undersiden. La dem avkjøles på rist. Husk, ikke skjær i nystekt bakeverk!

Brødene ble veldig gode og forholdsvis luftige men litt smuldrete. Så det blir nok å eksperimentere litt mer framover for å se om jeg til slutt finner en perfekt brødoppskrift.

Sopp og spaghetti

Det er helt utrolig mye sopp i skogen nå, jeg plukker så jeg såvidt orker å hale kurven hjem. Jeg fryser og tørker til den store premien, men en del av soppen finner veien til gryta i fersk tilstand.

Her er dagens fangst:



Innholdet i boksen nede til venstre ble til middagsmat, den inneholdt fåresopp, sleipsopp, smørsopp og kantarell. Dagens middag ble sopp og spaghetti, inpirert av denne oppskriften hos klikk.no.




Sopp og spaghetti
Til 2 personer

150-200 g blandet skogssopp (evt. sjampinjong)
1/2 løk, hakket
1 liten squash kuttet i tykke strimler
1 boks hakkede tomater
1/2 boks tomatpuré
1 gulrot
4 fedd hvitløk
olivenolje
chilipulver
buljong
salt
pepper
tørket oregano
1 ts sukker
oliven
evt. parmesan
kokt pasta
friske urter

Surr løken til den er blank i litt olivenolje. Tilsett hakkede tomater, tomatpuré, 3 hvitløksfedd finhakket, litt buljongpulver, sukker, 1 gulrot grovt revet, 2-3 ts tørket oregano og et lite dryss med chilipulver. Ha også i 3 dl vann og la sausen småputre på lav varme i minst 30 min. Tilsett mer vann om den blir for tørr. Mens sausen putrer stekes soppen på middels varme i litt olivenolje. Etter ti minutter tilsettes squashen. La squash og sopp surre videre til soppen blir gyllen. Ha i et finhakket fedd hvitløk de siste par minuttene.

Bland sausen i nykokt pasta, tilsett hakkede oliven og et par never grovhakkede friske urter (jeg brukte fersk basilikum, oregano, timian og vårløk). Ha i skåler, og legg over sopp- og squashblandingen. Om ønskelig kan man rive litt parmesan over.

Dette er mitt bidrag til den morsomme Dagens Middag-konkurransen hos Veggie in Norway

Kylling- og kikertgryte

Dette er en rask, enkel og veldig rustikk rett som befinner seg i grenseland mellom suppe og gryterett. Oppskriften er til to personer.


Kylling- og kikertgryte

2 kyllingbryst
2 bokser kikerter
1 l kyllingbuljong/kraft
saften av 1 appelsin
saften av 1/2-1 sitron
pepper
2 fedd hvitløk
2 ts revet ingefær
1 ss maisenna
1 løk
3 ss olivenolje

Grovhakk løken og surr den i 2 ss olivenolje i en gryte på middels varme til den er blank. Tilsett finhakket hvitløk og revet ingefær og surr i 2-3 minutter til under omrøring. Skyll kikertene under rennende vann og la dem dryppe av. Tilsett kikerter og kyllingbuljong til gryta sammen med saften av en appelsin. La det hele småputre uten lokk i 5 minutter. Ha maisennaen sammen med litt kaldt vann i en tett beholder og rist godt til blandingen er jevn. Tilsett i gryta i en tynn stråle under omrøring. Varm olivenoljen i en stekepanne til middels/høy varme. Del kyllingbrystene i grove biter og brun dem på alle sider i stekepannen. Tilsett dem i den putrende gryta og la det hele putre til kyllingene er kokt helt igjennom (kommer an på størrelsen av kyllingbitene, sjekk ved å dele en bit i to). Smak til med sitronsaft, salt og pepper mot slutten av koketiden. Serveres i dype skåler med godt brød til å dyppe i kraften.

Denne gryten kan også lages med andre deler av kyllingen, f.eks. lår. I så tilfelle brunes kyllingbitene sammen med løken, hvitløken og ingefæren og kokes deretter i kraft og appelsinsaft til den er gjennomkokt. Kikertene tilsettes 10 minutter før slutten av koketiden.

Borscht

Borscht er en tradisjonell øst-europeisk grønnsakssuppe med rødbeter som hovedingrediens. Den finnes i et utall forskjellige varianter, vegetarisk eller med kjøtt, som stuing eller silt som buljong, og den kan serveres varm eller kald. Jeg har forsøkt meg på en enkel vegetarisk variant som kan spises varm eller kald:

Borscht

Nok til 2-3 personer til middag, eller mange luncher.

1 1/2 middels stor rødbete eller 2 små
1 liten løk
2 gulrøtter
2 små poteter
1/4 kål, hvit eller rød
2 fedd hvitløk
1-2 ss vegetabilsk olje
1 l buljong eller kraft
1 ss tomatpuré
saften av 1/3-1/2 sitron
bladpersille
salt

Hakk løken og surr den i oljen på middels varme til den er blank. Tilsett finhakket hvitløk og surr et minutt til. Skrell rødbeter og gulrøtter og kutt dem i terninger (ca. 1x1 cm), tilsett dem til løken og surr videre i noen minutter. Tilsett kraft/buljong, tomatpuré og potetene kuttet i terninger. La putre under lokk på lav varme i 10 minutter. Kutt kålen i smale strimler og tilsett. La suppen putre videre til grønnsakene er møre (10-15 min til). Tilsett hakket persille og smak til med sitronsaft og salt.

Suppen kan serveres varmt eller avkjølt med godt brød. Om ønskelig (eller om man spiser det) kan man ha i en dæsj med yoghurt.

Hjemmelaget Peanøttsmør

Vi hadde et alvorlig tilfelle av tomt kjøleskap i helgen, så jeg ble nødt til å være litt kreativ da vi innså at vi manglet omtrent alt som kunne brukes som pålegg. Innerst og bakerst i skapet hadde jeg en stor pose med penaøtter jeg (av ukjent grunn) kjøpte for en stund siden. Ok, hjemmelaget peanøttsmør it is. Jeg prøvde meg litt fram og kom fram til en fungerende oppskrift. Jeg har ingen mengdeanvisninger, fordi jeg tok det hele litt på sparket, men jeg tror jeg lagde smør av rundt 6 never nøtter tilsammen (kanskje....tror jeg), det var sikkert nok til rundt 10 brødskiver, og har holdt seg fint i kjøleskapet i 4 dager. Jeg brukte forresten peanøtter med skall, det gir mer farge og det er sikkert masse sunne ting i skallet.

Hjemmelaget peanøttsmør

Rå usaltede peanøtter
Peanøttolje eller annen nøytral vegetabilsk olje
Salt

Spre peanøttene på et stekebrett og rist dem i ovnen, ca. 10 minutter på 200 grader. Snu dem noen ganger og følg nøye med så de ikke brenner seg. Ha halvparten av nøttene i en foodprocessor og kjør dem til de blir et finmalt pulver. Tilsett olje (jeg brukte rapsolje) litt og litt til det blir en jevn masse, litt mer flytende enn vanlig peanøttsmør. Smak massen til med salt. Tilsett de resterende peanøttene og kjør processoren i korte støt, til de er grovt hakket og godt integrert i massen. (Om man ønsker et helt glatt peanøttsmør kan man ta i alle peanøttene med en gang og stoppe å tilsette olje ved ønsket tekstur).

Jeg er ikke noen stor fan av peanøttsmør, men dette var ganske godt, særlig på varme, nyristede grove brødskiver.

Laptop Lunchbox

De siste dagene har jeg trippet spent til postkassen fordi jeg har ventet på pakke. Jeg har nemlig bestilt meg en Laptop Lunchbox, og på fredag kom den endelig. Ideen om å kjøpe en sånn en kom første gang fra Veggie in Norway. Sparket bak kom litt senere. Det har nemlig vært en utskiftning av ansatte i den lokale kantina på jobben, og en medfølgende kraftig reduksjon i apetittelighet av mattilbudet. I tillegg har jeg omsider vært flink og gått cold turkey på melkeprodukter, som jeg har visst at jeg ikke bør spise i mange, mange år (men likevel vært slem pike). Resultatet er at det er veldig lite mat igjen i kantina som er både tiltalende og mulig å spise. Nesten ingenting faktisk.

Så da må man lage matpakke, og til det formålet er laptop-lunchboksen genial. Her er min første laptop-lunch som jeg gleder meg massevis til å spise på jobben i morgen:


(Wok med risnudler, eple, gulrøtter og kålrot... litt tynt akkurat i dag, men kjøleskapet er nesten helt tomt)

Dessuten har jeg funnet en super inspirasjonskilde i bloggen Vegan Lunchbox som det også ble tipset om på Veggie in Norway. Jeg har sittet i timesvis og siklet over de lekre lunchene, og vært misunnelig på sønnen til innehaveren. (Husk å sjekke ut arkivet, det er der alle de lekre lunchene befinner seg).

God lunch!

Vegetar-Cassoulet

De fleste franskmenn vil nok rynke litt på nesa over den overskriften, siden Cassoulet (uttales kassolee) er en stuing som består hovedsaklig av kjøtt og bønner. Kjøttet er gjerne and, gås, gris, lam og pølser i skjønn forening. Derfor ble jeg overrasket når jeg kom over en vegetarisk cassoulet-oppskrift på nettet. Jeg lette mer rundt og innså at det var masse forskjellige vegetariske cassoulet-versjoner å oppdrive. Så jeg tenkte at jeg like godt kunne prøve å komponere en jeg også.


Vegetar-cassoulet
(Cassoulet-inspirert sopp- og bønnegryte for de som er fine på det)

Til 2-3 personer

Til stuingen:
olivenolje
7-8 småløk (eller 1/2 vanlig løk)
250 g sopp
3 gulrøtter
1/2 paprika
2 fedd hvitløk
1 boks (140g) tomatpuré
2 bokser bønner (hvite, store hvite, lima, cannellini eller kidney)
5 dl vann, kraft eller buljong
1 ts timian
1 ts oregano
1/2 ts rosmarin
3 laurbærblader
pepper
evt. salt

Til crunchy smule-topping:
2 tykke skiver brød eller 2 små rundstykker
3 fedd hvitløk
ca. 1/2 dl olivenolje
1-2 ss finhakket persille


Skrell småløkene og del dem i 4 båter (evt kutt den halve løken i tykke skiver). Surr dem i oljen på middels varme til de begynner å bli blanke. Kutt soppen i grove biter og tilsett. Jeg brukte 125 g sjampinjong og 125 g frossen kantarell fra fryseren. La soppen og løken surre på middels varme til de begynner å bli gylne og har utviklet masse smak. Skrell gulrøttene og kutt dem i store biter, del paprikaen i grove biter og tilsett dem til løk- og soppblandingen sammen med hvitløk kuttet i tynne skiver. La det hele surre i noen minutter til. Tilsett væsken, tomatpuré, krydderurter, salt og pepper. Skyll bønnene godt under springen og ha dem i gryten. Jeg brukte en boks store hvite bønner og en boks røde kidneybønner. Skru ned temperaturen og la gryten småputre under lokk til gulrøttene er al dente (kanskje rundt 30 min).

Når gryten putrer lager man det deilige strøet. Varm olivenoljen på litt over middels varme i en panne. Finhakk hvitløken og la den surre i oljen til den begynner å få farge (pass på at det ikke blir så varmt at hvitløken brenner seg). Smuldre brødet (gjerne raskt i en blender) og tilsett det i pannen. La brødet steke under omrøring til det er gyllent og sprøtt. Bland i den finhakkede persillen.

Server gryten i dype skåler med et generøst dryss av smulene over. Ha gjerne brød eller en liten salat til, men gryten er i seg selv et godt og mettende måltid.

Krydret ertesuppe

Det var ikke ofte jeg ble servert ertesuppe som liten, men var ikke akkurat fornøyd de få gangene jeg fikk det. Men nå skjedde det jo sånn at jeg blingsa da jeg skulle ha mungbønner til kitchiri, og hadde en pakke gule splitterter stående i skapet. Så da ble det ertesuppe som ble søndagssuppen denne gang. Oppskriften er inspirert av denne oppskriften på Fatfree vegan kitchen (som jeg synes har mange flotte oppskrifter, selv om jeg ikke er helt fan av at mat skal være fettfri. Kroppen trenger fett for å klare seg, og hjernen trenger ekstra fett for å bli skikkelig skærp). Jeg droppet grønnkålen (kale), og lekte meg med krydringen, og resultatet ble følgende:

500g gule splitterter
2 løk
2 små søtpoteter
1 ss hele sennepsfrø
1 ss hel spisskummen
1 ss garam masala
1/2 ss buljongpulver (kylling- eller grønnsaks-. kan erstattes med 1 ts salt)
1 ss malt koriander
1/2 ts chiliflak (eller chilipulver)
1/2 ss gurkemeie
1 1/2 ss grovt revet ingefær
3 fedd hvitløk
2-3 ss vegetabilsk olje
2 liter kokende vann

Skyll ertene i et dørslag og legg dem i bløt i romtemperatur over natten. Skyll godt av dem i et dørslag og la dem renne av seg. Varm oljen på medium varme i en stor kjele. Skjær løken i skiver og hakk hvitløken grovt og la det surre i oljen til løken er myk. Tilsett sennepsfrø og spisskummen og la det varmes i oljen under omrøring i et par minutter. Skrell søtpotetene og kutt dem i terninger. Tilsett søtpotetene, ertene og vannet i gryta. Ha deretter i garam masala, buljong, koriander, gurkemeie, chili og ingefær. La det hele putre på lav varme Til ertene er helt myke (ca. 1 time). Mos suppen i en blender eller med stavmikser. Om man ønsker litt tekstur kan man nøye seg med å mose 1/4 eller halvparten av suppen.

Tunfisksalat uten melk og egg

Moren min tåler verken melk eller egg, og spurte om jeg kunne finne på et par oppskrifter på tunfisksalat uten de obligatoriske innslagene av majones og rømme. Så jeg eksperimenterte meg fram til følgende to oppskrifter, en kraftig og krydret i smaken, og en som er litt søtere, mildere og snillere.


Spicy tunfisksalat

1 boks tunfisk i vann
3 ss god olivenolje
chili
saften av 1/3 sitron
3 ts dijon-sennep
salt
pepper
1/2 rødløk, finhakket
litt purre (ca. 1 ss ferdig hakket)
1/2-1 ss finhakket soltørket tomat
10 oliven, hakket

La tunfisken renne godt av seg før den røres sammen med olivenoljen. Tilsett sennep, sitronsaft og salt og pepper. Om man vil ha salaten litt sterkere, tilsett finhakket chili eller chilisaus etter smak. Tilsett til slutt hakket rødløk, purre, oliven og soltørkede tomater.


Mild tunfisksalat

1 boks tunfisk i vann
3 ss olivenolje
1 ss sitronsaft
2 ts kapers
1/2 rødløk
10 skiver suragurk
1 vårløk
10 oliven, hakket
salt
pepper

La tunfisken renne godt av seg før den røres sammen med olivenoljen og sitronsaften. Finhakk kapers, suragurk, vårløk og rødløk og rør i sammen med grovhakket oliven. Smak til med salt og pepper.

Begge salaten egner seg både som pålegg og til å spise med gaffel. Namnam.

Frisk fruktsalat

Dette er en superlett og frisk dessert.

2 appelisner
1 grønt eple (syrlig)
1 rødt eple (søtt)
saften av 1/3 sitron
saften av 1 lime
1 ts revet limeskall
1 ts revet sitronskall
1/2 ts revet appelsinskall
8 nellikspiker

Ha sukker, vann, nellikspikre, lime-, sitron- og appelsinskall i en kjele. Varm opp til sukkeret er helt oppløst. Sett til side og la sukkerlaken kjøle seg ned.

Skjær av appelsinskallet med en skarp kniv, sørg for å bli kvitt alt det hvite. Skjær appelsinene i 1/2 cm tykke skiver og del skivene i 4. Skrell eplene, fjern kjernehusene og kutt dem opp i biter.

Sil den avkjølte sukkerlaken og bland med lime- og sitronsaften. Hell blandingen over fruktbitene i en bolle og server.

Te-hjelp til såre halser

I dag sitter jeg og kikker ut på alle skøyteløperne nede på vannet og irriterer meg over at de gamle hockeyskøytene og sparkstøttingen min støver bort i kjelleren til mamma og pappa. Men så kommer en hostekule og jeg innser ta det faktisk har veldig lite å si. Jeg får nøye meg med BBC Lifestyle (beste tv-kanal noensinne) og...

Te-hjelp til såre halser

Til en kopp trengs:

1 ts finrevet frisk ingefær
1 skive sitron
1/2 - 1 ts honning med god og kraftig smak

Tilberedelsen er enkel nok til å gjennomføre mellom hostekuler og nesesnyting. Ha ferskrevet ingefær i en tesil, plasser den i en kopp sammen med en skive sitron og honning. Hell over nykokt vann. La trekke i 3-10 minutter avhengig av hvor sterk smak du vil ha. Teen er krydret, sterk og søt, og gjør skikkelig godt for såre halser.

Julekonfekt

Siden jeg var liten har jeg likt å gi bort hjemmelagde julegaver. Jeg har malt og tegner bilder, klippet og limt, laget duftlys, håndkremer, såpe og sukkertøy. Med blandet suksess selvsagt. Heldigvis er det tanken som teller. De siste par årene har jeg kommet fram til at konfekt er en super julegave. Alle elsker det, og hjemmelaget kan ofte være mye bedre enn kjøpt. Og mye billigere. Jeg har prøvd meg på mange forskjellige oppskrifter i år, og fler skal det bli. Noen av dem vil være veganske (siden moren min er allergisk mot melkeprodukter), mens andre er fulle av smør og fløte...


Mandelsplitt
ca. 20 stk.

Disse små sjokoladekonfektene er knasende gode. Oppskriften er hentet fra godteboka.

120 g mandler
60 g melkesjokolade

Skåld mandlene. Det gjøres best ved å koke opp vann i en kjele. Dump mandlene oppi og la det koke litt (rundt 5 min), til skallene ser ut som det er alt for store. Deretter må skallene skrelles av. Dette kan enten gjøres for hånd en og en (som tar uendelig med tid), eller man kan putte en håndfull mandler av gangen inn i et rent koppehåndkle og gnukke hardt fram og tilbake noen ganger. Da bør de fleste mandlene ha kommet ut av skallene. Kutt mandlene pent på langs med en skarp kniv. Legg mandlene i en ildfast form eller på en stekeplate og rist dem i ovnen på 200 grader til de er lett gylne.

Smelt melkesjokoladen på vannbad (eller i mikrobølgeovn... jeg har aldri gjort det så jeg vet ikke hvordan det gjøres). Rør mandelbitene inn i sjokoladen. Bruk en teskje til å legge små dæsjer med sjokolade/mandler på et fat med bakepapir. De kan godt lages ganske små.

La sjokoladebitene stivne på et kjølig sted. Oppbevar i kjøleskap, men ta dem ut litt før servering, så de rekker å varme seg opp igjen.




Små marsipanbrød

Kombinasjonen av sjokolade og marsipan er uslåelig. Denne oppskriften er med mørk sjokolade (uten melk) og melkefri margarin, siden jeg designet den for min melkeallergiske mor. Det er bare å erstatte med en annen sjokolade og smør uten salt om man ønsker det. Bruk en god marsipantype, jeg bruker Odense ekte marsipan. Den har 50% mandler og smaker nam.

100 g mørk sjokolade (70% kakao) uten melk
ca. 300 g ekte marsipan
20 g melkefri margarin
Skåldede, splittede, ristede mandler til pynt

Kjevle marsipanen ut til den er 1 cm tykk. Kutt ruter som er ca 1,5 x 1,5 cm store. Bruk fingrene til å runde av kantene litt (jeg synes de ser bedre ut da).

Forbered mandlene som i mandelsplitt-oppskriften (jeg lager opp litt ekstra når jeg lager mandelsplitt og sparer til pynt til denne oppskriften.

Smelt sjokoladen og margarinen sammen på vannbad (eller i microen). Slipp en og en marsipanbit ned i sjokoladeblandingen og plukk den forsiktig opp igjen med to tannpirkere, en gaffel eller annet egnet redskap. La overflødig sjokolademasse renne av, og plasser biten på et fat med bakepapir. Plasser med en gang en mandelbit på konfektbiten. La konfekten stivne på et kjølig sted. Oppbevar i kjøleskap, men ta dem ut litt før servering, så de rekker å varme seg opp igjen.




Fløtekarameller med mandler
ca. 40 stk.

Denne oppskriften er hentet fra godteboka, men jeg har erstattet salte peanøtter med mandler, siden jeg ikke synes salte peanøtter er noe særlig godt. Karamellene blir mye, seige og mektige med deilig knasende nøtter i. Himmelsk.

2 dl kremfløte
50 g usaltet smør
1/2 dl lys sirup
1/2 dl sukker
1/2 vaniljestang
1/2 dl mandler

Ha fløte, smør, sirup og sukker i en tykkbunnet kjele. Splitt vaniljestangen på langs og skrap ut frøene med en skje. Ha frøene og stangen i kjelen. Kok opp blandingen og la småkoke. Det holder med nest-laveste eller laveste temperaturtrinn. Blandingen skal koke til den når 120 grader. Dette kan ta lang tid, 45 til 60 min. Hvis du ikke har et sukkertermometer (termometer som går opp til 180 grader eller noe sånt, og som er spesiallaget for å måle temperaturen på knekk, karameller og sukkertøymasse... fås bl.a. kjøpt i hobbyforretninger), kan du bestemme om blandingen er ferdig ved å gjøre en såkalt kuletest. Drypp en dråpe av karamellmassen i et glass med kaldt vann. Om dråpen kan rulles til en myk kule er massen ferdig. Det er ikke noe poeng å begynne å teste massen før den begynner å bli en god, gyllenbrun farge (den blir ganske mørk når den er ferdig).

Når massen nærmer seg ferdig (litt under 120 grader eller du kan *nesten* rulle en kule) tilsettes grovhakkede mandler til karamellmassen. Når riktig temperatur er nådd eller kuleprøven bestått helles massen over i passende former.

Man kan man bruke små konfektformer (mikro-muffinsformer i en form for metall-papir) som f.eks. kan kjøpes i hobbyforretninger. Bruk en teskje til å fylle passelig mengde karamellmasse i hver av formene og la dem stivne på et kjølig sted, helst over natt. Eller så kan man gjøre det på en enklere måte. Jeg bretter et dobbelt lag med aluminiumsfolie til en rektangulær form med sider som er ca. 2 cm høye og fyller den med karamellmassen (lag opp et par i tilfelle form nr. 1 blir full). Massen får stivne på benk til den når romtemperatur og deretter i kjøleskapet. Når den er helt kald, kan man skrelle av aluminiumsfolien og man har en karamellblokk. Denne kan kuttes i små biter med en skarp kniv. Bitene bør pakkes inn i cellofan el.l. siden de lett kan klistre seg sammen om de ligger inntil hverandre. Oppbevares i kjøleskap.




Kakaotrøffel
ca. 20 stk.

Disse små, myke sjokoladekulene er kraftige og mektige, og syndig gode. Det finnes varianter som er lysere og mildere og har andre smakstilsetninger, det er mulig jeg kommer med noen slike oppskrifter etter hvert også. Denne oppskriften er også hentet (og modifisert) fra godteboka. I originaloppskriften tilsettes kakaobønner eller ekstra mørk sjokolade så det blir knasende biter inni. Jeg liker best at den er helt myk, så jeg dropper det.

150 g mørk sjokolade (over 50% kakao)
75 g ekstra mørk sjokolade (60-70% kakao)
(man kan variere sjokoladetypene. Sist lagde jeg den med 200 g 70% sjokolade og 25 g melkesjokolade)
1 1/2 dl kremfløte
2 ts honning (man kan bruke lys sirup om man som vegetarianer ikke spiser biemat)
25 g romtemperert usaltet smør
kakaopulver (drikkekakao)

Hakk sjokoladen fint og ha den i en bolle. Å finhakke sjokolade for hånd er en kjip jobb, bruk blender om du har. Varm opp fløte med honning (eller sirup) til kokepunktet. Hell fløteblandingen over sjokoladen og rør rundt til all sjokoladen er smeltet. Tilsett smøret i små terninger og rør det inn i blandingen til det er helt smeltet (det er viktig at det er romtemperert og kuttet i ganske små biter, hvis ikke vil det aldri kunne smelte).

La blandingen stivne ved romtemperatur, og deretter i kjøleskapet til den er skikkelig hard. Bruk en teskje (og fingrene) til å forme små kuler av sjokolademassen og overfør dem til en skål med kakaopulver. Rull dem i pulveret til de er helt dekket av kakao. Det kan hende dette må gjøres i flere omganger hvis sjokolademassen begynner å smelte. Da er den nemlig for klissete til å håndtere (og dette er i utgangspunktet en grisete jobb).

De ferdige kulene oppbevares i kjøleskap, og tas ut litt tid før servering så de får sjansen til å varme seg opp og bli myke og deilige.

Rosenkål-snacks

Rosenkål har for meg nesten hele livet vært bitre, vasstrukne små grønne ting som er blitt servert til fine middager. Derfor bestemte jeg meg her om dagen, når jeg så ferske rosenkål i butikken, at jeg skal lage noe GODT med rosenkål. Etter å ha kikket litt rundt på nettet og tenkt meg litt om, så kom jeg fram til denne retten:

Rosenkål-snacks

10 ferske rosenkål
1/2 rødløk
1-2 ss olivenolje
1 fedd hvitløk
1 ss balsamico-eddik
en liten håndfull grovhakkede valnøtter
salt og pepper

Skjær rødløken i tynne skiver og surr den i olivenoljen i en stekepanne til den blir myk. Del rosenkålene i to, og legg dem med kuttsiden ned i panna (kan hende løken må dyttes litt til side for å få plass). Sett temperaturen på middels lav og la dem ligge helt i fred og steke sakte i 10 minutter. Tilsett så 1 ss balsamico, 1 dl vann og 1 presset fedd hvitløk og valnøttene. La småsurre med forsiktig røring i 5 minutter. Smak til med salt og pepper.

Oppskriften er nok til en liten lunch eller kvelds-snack for en person. Doble/triple/kvadruple om det er fler som skal ha eller man vil ha det til middag. Jeg liker å ha et stykke godt brød til for å suge opp den deilige sausen.